Sosialt samhold og trivsel

På skolen jobber vi aktivt med inkludering og sosial fellesskap, gjennom alle årene på skolen. Vi er opptatt av å bygge varige og robuste vennskap samtidig som vi jobber med å bli en del av et større fellesskap.

Fellesskapet ved skolen er forankret i måten skolen styres på. Steinerskolen i Oslo er selvforvaltende: lærerne deltar i timeplanlegging, økonomi og vedlikehold i tillegg til undervisning, og skolens styre består av foreldre- og lærerrepresentanter. Det skaper et eierskap til skolen som preger samarbeidet mellom hjem og skole. Foreldre er ikke brukere av skolen. De er med på å drive det.

Foreldreengasjementet i praksis

RSV, foreldreforeningen ved skolen, koordinerer frivillig innsats og er representert i skolens styre. Hvert år arrangerer skolen et høstmarked og et julemarked med Middelaldertorget. Bak markedene er foreldre som planlegger, rigger og gjennomfører dem år etter år. Markedene er en del av skolens årsrytme og et av de stedene familienes kjennskap til hverandre går dypere over tid.

Klassen som sosialt fellesskap

Barna på skolen vokser opp med de samme jevnaldrende gjennom hele barnetrinnet. Klassen er stabil, og det sosiale nettverket resettes ikke hvert skoleår. Det gir et grunnlag for vennskap og tilhørighet som tar tid å bygge og er vanskelig å erstatte. På ungdomstrinnet møter elevene faglærere og nye fagfellesskap. Det sosiale nettverket de har bygget over syv år, er med dem inn i den overgangen.

Ofte stilte spørsmål

Hva skjer hvis barnet mitt ikke trives i klassen?

Klasselæreren arbeider aktivt med det sosiale klimaet i klassen gjennom hele barnetrinnet. Klasser kan slås sammen eller deles dersom det er pedagogiske eller sosiale grunner til det. Dersom et barn strever i klassemiljøet, er det noe skolen håndterer aktivt og i tett dialog med hjemmet, ikke noe som venter til neste skoleår.

Hvordan følger skolen opp barn som strever sosialt?

Klasselæreren er den primære ansvarlige og kjenner elevgruppen fra innsiden. Skolen har et eget arbeid med trivsel og miljø og følger opplæringslovens krav om dokumentert og aktiv innsats mot mobbing og utenforskap. Foresatte involveres tidlig. Linjene mellom hjem og skole er korte.

Hva forventes det av foresatte ved Steinerskolen i Oslo?

Foresatte forventes å delta, men det finnes mange måter å bidra på. Noen engasjerer seg i klasseforeldregrupper, andre bidrar på markedene eller i RSV. Fordi Steinerskolen i Oslo er selvforvaltende, er foreldreengasjementet en reell del av det som holder skolen i gang. Det krever noe – og det gir noe tilbake: kjennskap til skolen, til lærerne og til de andre familiene.

Er det rom for barn som er «annerledes» eller trenger ekstra støtte?

Ja. Klasselærermodellen gir lærerne et usedvanlig grunnlag for å oppdage hvem som trenger hva, og når. Skolen har rutiner for tilpasset opplæring i tråd med opplæringslovens krav. Steinerpedagogikken bygger dessuten på en idé om at barn utvikler seg i ulik takt. Det er et premiss for undervisningen, ikke et unntak fra den.

Hva skjer med klasselæreren og klassemiljøet på ungdomstrinnet?

Fra 8. klasse underviser faglærere med fordypningskompetanse i hvert fag, slik som i offentlig ungdomsskole. Klasselærerrelasjonen erstattes av et fagmiljø med flere lærere og flere kontaktpunkter. Det sosiale fellesskapet barna har bygget gjennom barnetrinnet, er med dem inn i overgangen. Mange elever opplever ungdomstrinnet som et nytt kapittel i det samme miljøet.